Historie – Viberodden fyrstasjon

History

Vibberodden fyr ligger på en holme og er innseilingsfyret til Egersund i Søra Sundet – bare 15 minutter med båt fra byens sentrum. Det drives i dag av Stiftelsen Viberoddens Venner som har satt av 1/3 av tiden til utleie for å finansiere vedlikehold og kulturelle aktiviteter.

«Fyret er et kulturminne som skal være et verktøy for å få gode ting til å skje» og få venner i verden. Ankomst til fyret skjer med båt, men dersom bølger fra syd gjør dette risikabelt, får vi gå over sikkerhetsområdet til nabo Aker Solutions etter nærmere avtale via kontaktperson og portvakten.

Vibberodden og Grunnesund fyr ble bygget for å sikre hvert sitt innløp til Egersund, såkalte innseilingsfyr med fast lys. Disse virket som et system sammen med det store og kraftige kystfyret Eigerøy fyr som sveiper lyset langt ut over. Vibberodden ligger i Søra sundet og ble tatt i bruk i 1855, ett år etter kystfyret på Eigerøy. Det var et familiefyr (du måtte være gift for å få jobb) med egen bolig, men ble avfolket ved automatiseringen i 1977.

Det første lyset viste seg å være for svakt, så det ble skiftet ut i 1886. I 1914 ble det igjen skiftet, da med et lyktehus som tidligere hadde stått på Boknasund fyr. Vibberodden fyr ble elektrifisert med strøm fra land i 1933. Fyret er rehabilitert siden 2007 av Stiftelsen Viberoddens Venner under en 30 års avtale med Kystverket. Stiftelsen har et styre med leder fra Egersund Kystforening og ett medlem fra Eigersund kommune og ett fra Dalane folkemuseum.

Barna på fyret måtte ofte bindes da de var små, og før fyret fikk bru i 1944 ble det brukt løpestreng for å få dem på skolen i høy sjø. De gikk da videre på sti til skolen på Hovland, over Gjedlestadvika der Kværner Brug AS kom i 1972. Denne hjørnesteinsbedriften heter nå Aker Solutions AS.

Bru og skikkelig kai (landing) kom i 1944 da det var veldig knapt om sement. 80% av sement kom fra Tyskland, men så sent i krigen ble mange skip senket av allierte fly. Derfor ble det brukt mye «sparestein» ved byggingen, noe som har vist seg å kreve reparasjoner i dag. Det var fyrvesenet som bygde bru og kai, men tyskerne som stod bak: Under hele krigen var det soldater som bodde sammen med familien. Disse kontrollerte fiskefartøyer inn og ut sundet, en tilsvarende kontroll var på andre siden ved kanonstillingen «Erna». Fiskeskøytene måtte komme inn 1 time før mørke.

Jernbaneskinnene ble lagt for å kunne heise opp motorbåten med kran, sette den på en liten vogn og rulle den i trygghet inne i båtbunkeren før høststormene kom. Da kan bølgene gå høyt over kaien. Betongbruene ble tatt av en storm i 1999. De nye i aluminium er en gave fra Phillips Petroleum Co og Aker Solutions, mens fundamentene er fra innsamlede midler og praktiske bidrag. Da fyret ble bygd, ble alt utstyr og materialer heist opp fra vestsiden der det er dypt nok for større fartøy. Det finnes ennå en mengde bolter i fjellet der.

I det gamle fyrtårnet, kan du se et «klipp-apparat», noen stående persienner som ble drevet av et urverk gjorde at de åpnet og lukket seg og foran det faste lyset og ga dermed et blink ut i retning av «Merre», et farlig skjær øst og utenfor Skarvøy.

Rundt fyret har det skjedd mye spennende opp gjennom historien. Orlogsskipet «Den norske Løwe» havarerte innenfor Skarvøy i 1666, og ble satt inn i en bukt (Østre Løvebukt) for at mest mulig av kanoner og utstyr kunne reddes. Du kan se stedet fra fyret.

Skarvøy rett utenfor mot sør er den reneste «James Bond øya» siden Secret Intelligence Service var i området fire ganger under krigen for å hente ut og sette inn agenter. Nestkommanderende som stod for lettbåten, var den senere filmregissøren Guy Hamilton som stod for fire James Bond filmer.

Den første telegrafkabelen mellom Norge og Storbritannia ble lagt fra Peterhead til Hestnes like overfor fyret i 1869. I 1870 da det var krig på kontinentet, var dette eneste forbindelse mellom Russland og Norden til UK. Kabelen var en viktig grunn til at tyskerne tok Egersund 9. april 1940.